Men in Black (Episode 3): Han kunne ikke motstå trusselen ...

04. 03. 2018
6. internasjonale konferanse for eksopolitikk, historie og spiritualitet

Fenomenet vi kjenner under forkortelsen MIB er det ikke bare snakk om over havet. Folk som har møtt dem og ikke er redde for å snakke offentlig uten å bli sett på som gale, beskriver «terroragentene» som menn i svarte dresser eller lignende flyuniformer. Hodene deres er alltid skjult av en hatt eller en militærhette, de viser seg som falske, men tilsynelatende ekte militære eller offentlige dokumenter.

De er sjelden på besøk alene – heller i par eller tre. Fra de besøkende, som absolutt ikke var interessert i denne «lykken», krever de fotografier eller annet bevismateriale, som de sier de vil gjenstand for en grundig undersøkelse i laboratoriet. Som vi allerede vet godt, er det ingen laboratorier og dokumenter eller sertifikater er falske. Allerede i 1967 ble det amerikanske luftvåpenet tvunget til å innrømme eksistensen av "terroragenter" og også oppgi deres ulovlige aktivitet. Så hvem er det?! En talsmann for Pentagon på den tiden, oberst G. Freeman, sa: "Det er imidlertid ingen forbindelse mellom disse menneskene og det amerikanske luftvåpenet."

Og nå flytter vi til Bridgeport, Connecticut. Albert K. Bender, grunnlegger av International Centre for Flying Saucers, hadde kontor der. Også han fikk snart vite at den mystiske MIB ikke bare bor i eventyrets rike.

Etter så å si den storkjeftede uttalelsen: «Jeg har taklet dette fenomenet og jeg har et svar.» og den fortsetter med påstanden: «Jeg vet hvor jeg skal lete etter UFOer.» publikum ventet spent på å se hva ville skje neste gang. Men – vi lærte ikke så mye i hans eget Space Revue-magasin. I den siste utgaven av magasinet kom denne ufologen med en mystisk uttalelse: "Mysteriet med flygende tallerkener er ikke lenger et mysterium for meg. Jeg kjenner hennes opprinnelse, men all informasjon om dem holdes hemmelig etter ordre fra høyere opp. Vi hadde tenkt å publisere hele saken, men på bakgrunn av informasjonen som er mottatt, må vi dessverre beklage at vi ikke gjorde det nå. Vi anbefaler alle som er involvert i UFO-forskningsspørsmål om å gå frem med den største forsiktighet!"

Hva skjedde mellom den bombastiske uttalelsen og denne fornektelsen? Det hadde ikke engang gått et år, men Albert Bender hadde vært motvillig til å snakke om det i årevis. Heldigvis for oss og publikum ga Albert ut boken "Flyende tallerkener og de tre svarte mennene" hvor han forklarte sine grunner for å gjøre temaet UFO til tabu for ham. Boken hans leser som en sann skrekkhistorie. Det faktum at mange mennesker så de tre svartkledde skikkelsene langveisfra taler også for sannheten i utsagnet hans...

En dag ga han sin kollega et materiale klart for publisering for gjennomgang, og dermed begynte de bisarre problemene til den amerikanske ufologen. Om kvelden, når det ble mørkt, gikk han og la seg. Det var ikke noe lys i rommet, så han måtte anstrenge øynene for å se de skyggefulle figurene som plutselig dukket opp i mørket. Gradvis dukket de ubudne gjestene ut av monsteret, og Albert kjente til slutt at de hadde tippet hatter på hodet og var kledd i svart. Øynene deres lyste plutselig som lyn. De festet dem stivt på Bender og han kjente nesten uutholdelige smerter. Bender hevdet også at han ble utsatt for psykisk press kort tid etter at han åpnet kontoret sitt. Det sies at han allerede da begynte å motta telepatiske advarsler om å forlate sin forskning på UFOer.

Denne hendelsen ble sagt å være verken den første eller den siste. Den ukjente kraften hadde skremt ham mange ganger. Som om hun ville ødelegge ham med psykologisk terror. En dag kom han hjem og gikk opp trappene til rommet sitt. Ut av ingensteds dukket det opp et blåaktig lys fra monsteret i rommet. Samtidig kjente han at noen eller noe var inne. Etter å ha gått inn i rommet så han at det kom et mystisk lys fra det ene hjørnet, og midt i den blåaktige lyskilden var det en helt udefinerbar ting. Selv om han følte stor frykt, var han ikke redd for å snakke. Det intense lyset bleknet og bare to glødende øyne stirret på ham fra mørket. Heldigvis forsvant selv de etter en stund...

Et viktig spørsmål dukker opp - ble ikke ufologen bare et offer for en slags hallusinasjon? Eller var han under påvirkning av hypnose? Bender hevder han "hørte alt i hodet hans". Karakterene snakket ikke. Albert foretrakk å tie om hva MIB hadde fortalt ham om den sanne opprinnelsen til de flygende tallerkenene. Imidlertid ble han så forferdet over disse grusomme scenene at han umiddelbart oppløste organisasjonen sin og sluttet å publisere Space Revue.

Jeg innrømmer at jeg er rådvill. Jeg ville nok ikke stikket hånden i ilden i dette tilfellet, men hvorfor var Bender så redd at det etter den bombastiske innledningen bare kom ballast? Hvorfor oppløste han organisasjonen sin så plutselig? Hvorfor sluttet han å redigere magasinet sitt? Mange spørsmål, få svar. Jeg har lenge vurdert om jeg skal publisere denne fantastiske begivenheten på Sueneé sine sider, men jeg er avhengig av intelligensen til våre lesere for å gjøre opp sine egne meninger. Jeg vil ikke være som forskere og eksperter som umiddelbart har svaret på alt og alt...

Menn i svart

Andre deler fra serien