Sumer: En skapelseshistorie
1 05. 05. 2023Sumerisk skapelseshistorie den forteller ikke bare om menneskets skapelse, men også om skapelsen av jorden. Vi har en samlet versjon av Bibelen som sier at Gud (gudene?) Skapte himmel og jord på 7 dager. Greit. Sumerisk Syv tabeller om skapelse forteller en mye mer detaljert historie om skapelsen av jorden.
Tabeller om skapelsen av verden de sier at solsystemet vårt akkurat begynte å danne seg og planetene i det ennå ikke var helt solide. En ukjent fremmed planet (referert til som Alien) ble tatt til fange av gravitasjonskreftene til planetene våre. Inntrengeren passerte Pluto, Uranus og Neptun og fortsatte mot den indre delen av solsystemet vårt. Forfaren til planeten vår ble referert til av Sumery som Tiamat. Sumererne oppgir at romvesenet fløy gjennom det indre beltet i solsystemet vårt, og en av månene kolliderte med Tiamat. Kollisjonen fikk Tiamat til å splitte seg i to. En av dem knuste i asteroidebeltet vi ser i dag mellom Mars og Jupiter. I Bibelen er det skrevet som o utstanset armbånd (preget armbånd?).
Etter kollisjonen ble en del av Tiamat (nå kjent som Jorden) kastet i en ny bane. Vannet i Nibiru blandet seg med vannet på jorden. Dermed begynte alt liv på jorden. I dag kaller vi det prinsippet om panspermi.
Sumeriske skapelseshistorier forklarer noen helt sentrale sider ved den moderne forståelsen av kosmologi. Det ville ta milliarder år for livet på jorden å utvikle seg helt naturlig. Biologien til en levende skapning - nedbrytningen av næringsstoffer og utvinning av avfall - krever en veldig kompleks genetisk prosess. Tanken om at livet på planeten vår ville utvikle seg helt spontant fra ur suppe er helt uakseptabelt. Det ville tatt mye mer tid enn den vitenskapelig anerkjente alderen på planeten vår. Det er et lignende problem, som om du ville ha en tornado som nettopp hadde feid gjennom en søppelplass for å montere en funksjonell Boing 747. Noe som dette er så lite sannsynlig at det er uaktuelt. Teorien om panspermi er basert på det faktum at livet eksisterer i hele universet og blir sådd i alle dets deler. Det følger at jorden kunne ha vært en del av dette såing.
Sumeriske skapelseshistorier beskriv hvordan vannet i Nibiru blandet seg med jordens vann. Kan dette gi oss det endelige svaret på hvordan livet kom til jorden vår? Nibiru var en mye eldre planet. Det hadde sannsynligvis milliarder av år med liv til disposisjon. Det er også mulig at livet også ble overført til Nibiru og generelt utviklet seg mye lenger.
Historien om skapelsen videre forklarer at planeten Nibiru har blitt et permanent medlem av vårt solsystem med en høy elliptisk bane. Sumererne beregnet omløpsperioden til 3600 jordår. De refererte til denne alderen som shar. Jordens solår varer 365,4 dager. Dette er tiden det tar for jorden å bane solen. Banen til Nibir rundt solen vår varer da nøyaktig 3600 år = 1 shar.
Hvis det er sant at Anunnaki kommer fra Niburu, som sumererne uttalte i sine skapelseshistorier, kan det antas at forventet levealder for Anunnaki er mye større enn forventet levealder for mennesker på jorden.
Hvis Nibiru virkelig eksisterer, bør moderne forskere kunne se det. Vi har et nyere sumerisk bord som viser menn som pløyer i marka. Mannen ser på himmelen. På himmelen ser vi en sirkel som avgir lysstråler (sol) og et kors som viser en stigende stjerne (Nibiru). Sumererne var godt klar over den tiden det var mulig å se Nibiru ettersom den var nærmere den indre delen av solsystemet vårt.
[hr] Merknader: Oversettelsen er ikke bokstavelig. I følge historiske opptegnelser levde de første kongene i Sumer i flere århundrer. Dette tilsvarer ideen om at deres genetiske sammensetning, fra vårt synspunkt, ga dem en levetid som tilsvarer forholdene i Nibiru. Arkeologer prøver å forklare dette ved å si at det enten er en tilfeldighet av navn (for eksempel far-sønn-barnebarn-etc), eller at herskerne bevisst la til år med styre for å gi seg selv betydning.
Fra beskrivelsen ovenfor er det ikke klart om Nibiru er identisk med Alien eller noen av hans måner. Anta at Nibiru og Alien er den samme planeten. Da ville det bety at kollisjonen sannsynligvis skjedde i en tid da Nibiru ikke var bebodd av høyere livsformer. (Og i så fall vil det bety total ødeleggelse ...)
Livet på jorden og på Nibiru kunne ha utviklet seg i en annen hastighet og under visse forhold. Nibiru trengte ikke å bli så skadet av månens kollisjon med Tiamat. Livet på Nibiru må ha nådd innen få millioner år en høy intelligens som er i stand til å reise i det minste over vårt solsystem i ekte tid. Det er også mulig at Nibiru selv kan ha vært bebodd av romreisende i en fjern fortid.
Den sumeriske historien om Anunnaki forteller at de kom til jorden blant annet for å utvinne edle metaller (hovedsakelig gull og sølv) og edelstener (silikater). Anunnakis ankomst må ha funnet sted i en tid da intelligent liv på apenivå også begynte å utvikle seg på jorden. Apene ble deretter genetisk modifisert i flere utviklingsversjoner til homo sapiens sapiens.
Det er også verdt å nevne blanding av vann. På jorden har vi saltvann i havene og ferskvann i innlandet. Også en stor mengde ferskvann lagres i isbreer ... Det antas at saltvann kommer fra Nibiru.
Kollisjonen kan også forklare skaden på bunnen av Stillehavet. Det kan like gjerne forklare hvor månen vår kom fra.