Messenger i Merkurius bane

1 15. 07. 2022
6. internasjonale konferanse for eksopolitikk, historie og spiritualitet

Messenger nådde destinasjonen 18. mars 2013. Det ble den første moderne jordproben fra NASAs verksted som ble parkert i bane rundt Merkur. I løpet av de tre månedene den ble operert, har den tatt tusenvis av høyoppløselige bilder av Merkurius overflate.

En av sondens oppgaver er å undersøke Merkurius magnetfelt og endringer på planetens overflate. Vi vil få en oversikt over hva som skjer på denne planeten, sier Sean Salomon (Carnegie Institute), som leder Messenger-prosjektet. Han legger til at mange av de tingene vi tenkte på Merkur nå erstattes av nye krav.

Basert på bilder tatt av Mariner-romfartøyet i 1974 og 1975, klarte vi ikke å se hva som var klart om dem. flekker. Takket være bildene med høy oppløsning vet vi nå at disse er groper på størrelse med flere hundre meter. Materialet deres har stor evne til å reflektere lys.

Forskere har aldri møtt noe lignende. Han prøver å finne ut hvordan disse gropene ble til. Det forventes å være mer flyktige stoffer på Merkurius overflate enn tidligere antatt.

Messenger-romfartøyet fokuserer også på den kjemiske sammensetningen av planeten. Ved første øyekast kan overflaten virke for oss som Månens overflate. Imidlertid er det noen forskjeller. I motsetning til månen inneholder den en høy konsentrasjon av svovel, noe som fører til antagelsen om at kvikksølv hadde en mye lavere konsentrasjon av oksygen da den ble dannet enn andre planeter i vårt solsystem.

Det viser seg at andre antagelser om denne planeten også var fine. Den høye tettheten til en planet med en gigantisk metallkjerne ble antatt å være forårsaket av andre stoffer som fordampet fra solen tidligere. Men realiteten er at kvikksølv fortsatt har gassformige forbindelser i dag.

Kvikksølv ser også ut til å ha mistet mye av sin øvre masse etter å ha kollidert med en annen kropp.

For mer enn 20 år siden oppdaget terrestriske radioteleskoper at det var sedimenter på overflaten av kvikksølv som inneholdt biter av vannis. De er for det meste plassert på bunnen av polatkratrene, hvor solen ikke skinner. Messenger tester nå denne hypotesen. De lokale kratere ser ut til å være dype nok til å gjøre noe slikt mulig.

I løpet av tre baner som ble utført av Mercury-romfartøyet i 1974, registrerte det flere sterke blink av partikler med høy energikonsentrasjon. Messenger-romfartøyet, som begynte å nærme seg planeten i 2008 og 2009, la ikke merke til noe slikt før det nådde polar bane. Forskere mener dette skyldes samspillet mellom planeten og solvinden.

Av de fire jordiske planetene er det bare jord og kvikksølv som har sterke magnetfelt. Forskere har nå funnet ut at Merkurs magnetfelt er mye sterkere på den nordlige halvkule enn i den sørlige. Dermed ligger den magnetiske ekvator 480 km fra den geologiske. Denne asymmetrien oppstår mellom den ytre kjernen og skallet - der den dannes. På samme måte er det en annen planet i vårt solsystem, og det er Saturn.


Som alltid er det verdt å merke seg det bilde på NASAs nettsted er svart-hvitt eller i lav oppløsning. Eller i høy oppløsning, men store områder, så den resulterende effekten er den samme. Så hva er poenget med HD-kameraet? ;)

Lignende artikler