Barns seksuelle overgrep

08. 09. 2016
6. internasjonale konferanse for eksopolitikk, historie og spiritualitet

Layla Martin: Jeg vil gjerne dele med deg noe jeg aldri har sagt på video før. Jeg mener at dette er et veldig viktig tema som bør diskuteres i detalj. Noe som alle mennesker rundt om i verden bør snakke om uten å føle seg skyldige, fordi det er så alvorlig og utbredt ...

Jeg ble seksuelt misbrukt av faren min da jeg var barn. Det startet da jeg var under tre år. Det skjedde flere ganger. En dag husker jeg nøyaktig når det skjedde da jeg var sju. Det var alltid som omsluttet av tåke, mørke, og generelt var det rart. Det skapte en sterk følelse av frakobling i meg.

Da jeg var ti år gammel, pleide jeg alltid å kaste meg hardt på badet (prøver å komme meg ut av meg selv Neco vasket bort) i badedrakt. Jeg ba til Gud om at jeg aldri skulle få mensen, at jeg aldri ville bli kvinne, at jeg aldri ville trenge å elske. Bare synet av sex skremte meg.

Jeg fikk mitt første kyss da jeg var 15 da jeg var i Italia. Da det skjedde, frøs jeg og følte meg så tom. Dagen etter følte jeg meg deprimert og ante ikke hvorfor det som skjedde med meg. Det var den samme følelsen som kom da jeg fikk min første kjæreste, vi elsket for første gang.

Da jeg først blåste ham, frøs jeg igjen. Jeg kunne ikke snakke. Jeg begynte å riste. Jeg ble sjokkert - igjen og igjen. Jeg sa stadig at jeg ba ham om unnskyldning.

Han tok meg med hjem, og jeg følte meg så ekkel. Og jeg tror det var noe av det vanskeligste som skjedde med meg under min første seksuelle opplevelse. Jeg følte meg så helt ekkelt og ekkelt. Samtidig følte jeg hvor mye jeg ønsket å elske og oppleve seksualitet som noe vakkert og fantastisk. Jeg klarte ikke det.

Jeg begynte å røyke og drikke. Jeg har ikke hatt sex på omtrent 7 år, rett og slett fordi jeg ikke kunne takle følelsene mine. Da jeg var 22, bestemte jeg meg for å gå til terapi fordi jeg møtte en gutt som virkelig elsket meg. Han ville ikke ha meg full eller full. Han ønsket at jeg var i full gang med ham da han så meg i øynene. Jeg følte meg så ille da han ville kontakte meg. Jeg bestemte meg for å gå på terapi og møte mennesker.

Det var den vanskeligste tiden i livet mitt. Jeg følte meg så dårlig. Jeg følte meg så gal og ekkelt at jeg følte meg skyldig. Det var ingen jeg snakket åpent med om det før da, bortsett fra mine nærmeste venner, en venn og en terapeut. Jeg var dypt deprimert. Jeg følte meg som et følelsesmessig vrak.

Det var ikke mulig å snakke om det med sjefen. Det var ikke mulig å snakke om det med professorene mine. Det var helt dyp lidelse og ensomhet. Jeg følte meg helt alene om det.

Folk sier: Du må være sterkere nå som du har gjort det, ikke sant? Kanskje du valgte det for å gjøre deg sterkere i livet (som skjebnen). Utvilsomt har alle som har gått gjennom seksuelle overgrep gjort en enorm heroisk opptreden i livet når de har gjort det. Jeg er definitivt sterkere av det.

Det er mye lidelse, og det er millioner av mennesker på denne planeten som har blitt utsatt for slike overgrep, og umuligheten av åpen diskusjon om dette emnet er begrensende for mulig forebygging og muligheten for utvinning. For å komme seg etter seksuelt misbruk er ikke et spørsmål om en magisk terapeutisk økt eller teknikk. Det handler daglig om en sterk vilje til å gå inn i det og integrere og elske (deg selv) om og om igjen. Og selv om du i vår kultur sier at du har blitt utsatt for seksuelle overgrep, er det fortsatt for mye ydmykelse rundt deg.

Jeg føler fortsatt at folk ikke vil respektere meg nok. De fortsetter å se på meg som om jeg spiser lunsj - at jeg skal gro raskere. Han prøver å hindre meg i at jeg ikke blir utsatt for seksuelle overgrep, og så skammer jeg meg over å snakke med slike mennesker på et profesjonelt nivå, noe som er gal.

Jeg tror at å dele denne historien med deg vil gi mer rom for diskusjoner. At du blir mindre skamfull og at det blir mer plass til å gå gjennom dette emnet. Og ikke bare vil du innrømme at du har blitt utsatt for seksuelle overgrep, men at vi vil begynne å snakke åpent om hva det betyr og hva det forårsaker følelser og hva som trengs for helbredelse og indre integrasjon, og hva vi som kultur trenger å forhindre at noe slikt vil skje med fremtidige generasjoner.

Så hvis du føler det slik, skriv åpent i kommentarene hva som skjedde med deg at du ikke skammer deg over det. Stemmen din blir hørt. La oss snakke om det, føle det, få den opplevelsen (bevisstheten om det) at det skjer. La oss stoppe kjeden av å skje hele tiden.

Vi har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen (undersøkelsen er anonym)

Vis resultater

Laster inn ... Laster inn ...

 

Lignende artikler