Nazimystikk - Del 4

13. 07. 2016
6. internasjonale konferanse for eksopolitikk, historie og spiritualitet

Sommeren 1922 ble den første tallerkenformede flymaskinen bygget, som ble drevet av implosjon (ekstra plassflyging). Den besto av tre skiver; den største var åtte meter bred, den andre seks og en halv meter i diameter, og den tredje under den, syv meter i diameter. Disse tre skivene hadde et slags hulrom i sentrum, som var åtti meter bredt og hvor drivenheten til maskinen (to meter førti) var montert. Den nedre delen av skiven var konisk i form, hvor en pendel ble plassert, som tjente til å stabilisere hele fartøyet. I aktiv tilstand roterte de enkelte diskene mot hverandre, og skapte et elektromagnetisk rotasjonsfelt.

Det er foreløpig ikke kjent om den første prototypen lyktes med å fly. Imidlertid ble testene utført på den i to år, da den sannsynligvis ble demontert og lagret på Messerschmitt-anlegget i Augsburg. I regnskapet til flere tyske fabrikker ble det funnet at finansieringen av dette prosjektet var kodenavnet JFM (Jenseitslugmaschine). Vi kan si det fra dette Disktegning 2maskiner kom så fremdriftsenheten til Vril, som ble offisielt kjørt som Schumanns SM-Levitator.

Før slutten av 1937 ble det laget en annen modell av den flygende maskinen, med Vril-kraftenhet og magnetisk pulsstyring. Hans suksess tok ikke lang tid. Det ble utplassert i 1941 som et dypt rekognoseringsfly i slaget om Storbritannia, på grunn av utilstrekkelig utvalg av standardfightere ME 109. Imidlertid var diskflygende maskinen derimot ikke egnet for konvensjonell fighter, fordi den på grunn av impulskontrollen var i stand til bare rektangulære retningsendringer.

I 1941 ble denne maskinen også fotografert mens den krysset Atlanterhavet. Han viste seg å være et veldig vellykket rekognoseringsfly, så han begynte å transportere forsyninger til Nya Schwaben.

Denne oppgaven var det sist kjente oppdraget til denne prototypen, da det for lille interiøret varmet opp veldig raskt. Det ble bokstavelig talt referert til som flygende varm flaske.Morskip

Framdriften av fartøyet, som nevnt ovenfor, var basert på implosjonsprinsippet, med planer for dets produksjon levert av Maria Orsic sammen med Sigrun media. Vril er faktisk en kosmisk energi som Nazi-Tyskland lærte å kontrollere og bruke til å bygge et interplanetært fartøy.

På dette tidspunktet er det godt å innse at det er mange poster, ikke bare fra andre verdenskrig, om utviklingen av flygende plater. Det følger at en vesentlig del av de observerte flygende tallerkenene var av menneskelig opprinnelse.

Selv etter 1941 skjedde det imidlertid flere ting som er verdt å nevne. I 1943 ble produksjonen av et sigarformet moderskip planlagt i Zeppelin's hangarer. Den skulle kalles Andromeda og skulle måle hundre og trettien meter, ettersom flygende tallerkener (for interplanetarisk transport) ville bli båret inn. På grunn av dette prosjektet ble det innkalt til et møte i Vril-Gesellschaft julen samme år.

Maria Orsic og mediet til Sigrun var også til stede på dette møtet. Hovedtemaet var Aldebaran-prosjektet. Mediet fikk detaljert informasjon om de beboelige planetene rundt Aldebaran sammen Disktegning 1med oppgaven å planlegge en tur til dem. 22. januar 1944 ble dette prosjektet diskutert på et møte i nærvær av Hitler, Himmler, Kunkel (Vril) og Dr. Schumanna. For dette formålet ble det avtalt å sende moderskipet Vril-8 (Odin).

Etter krigen mottok USA også denne informasjonen, som en del av Operation Paperclip, som samlet ledende tyske forskere, i dette tilfellet Viktor Schauberger og Wernher von Braun, som deltok i prosjektet.

 

 

Nazi-mystikk: The Secret Society of Thule and Vril - Del 3

Nazimystikk

Andre deler fra serien