Hva med en pengereform?

20. 06. 2013
6. internasjonale konferanse for eksopolitikk, historie og spiritualitet

Liker du også å se historiske dokumentarer, og det får deg til å føle deg godt å tenke på at tidene allerede har endret seg? Du sier til deg selv: Faen, at vi allerede er så langt unna krigen, fra den store krisen før krigen, fra München-avtalen, fra valutareformen...? Så vær forsiktig med slike dommer. Denne frøs meg med en viss følelse av déjà vu. Onsdag 29. mai er det gått seksti år siden daværende president Antonín Zápotockýs tale. Zápotocky, kjent som Tonda Zápotonda eller faren til arbeiderne, ropte: «Vår valuta er fast og det vil ikke bli noen valutareform, det er alle rykter spredt av klassefiender.» Og de paniske folkene, som hadde hørt mye, – for det meste – støttet ham. Så det tok ham to dager. Så kom valutareformen og det viste seg at Zápotonda
han løy åpenlyst. Han løy på et tidspunkt da de nye sedlene til den kommende valutareformen allerede var under trykk og de tekniske detaljene rundt inndragning av innskudd var under arbeid.

Tenker du aldri igjen? Og husker du godt de litt dramatiske dagene da Kypros gikk konkurs for noen uker siden? Noen hørte noe før D-dagen. Jeg mener, han skjønte det heller. Så de omtenksomme, spesielt russerne, tok innskuddene sine ut av Kypros allerede i 2012. Fredagen før D-dagen tok ledende kypriotiske politikere innskuddene sine ut av Kypros. Og så over helgen... vel, ja, i hovedsak en pengereform. Selv om hun ikke ble kalt det. Utviklingen på Kypros oppfylte imidlertid de vesentlige trekkene ved valutareformen: Alle tiltak ble pålagt uten forvarsel, slik at særlig offentligheten ikke fikk vite om dem på forhånd og ikke kunne ta ut innskudd. Grensene ble stengt for bevegelse av penger. Den kypriotiske euroen har sluttet å være konvertibel under nøyaktig samme betingelser som euroen utenfor Kypros. Og viktigst av alt - til tross for alle skikker og garantier for problemene til bankene og staten, betalte kypriotiske sparere prisen, noen av dem fikk bokstavelig talt sparepengene sine i bankene konfiskert. Brussel har gjort det kjent at det aldri vil skje igjen. At et lignende scenario ikke er planlagt for andre land. Ikke tro det. Europeiske politikere løy skamløst.

På det påfølgende møtet med EUs finansministre i Brussel ble ministrene enige om at dersom noen er så «hensynsløse» at de «har råd» til å ha mer enn 100 euro i banken, skal banken automatisk klikke på eventuelle problemer. Eller at innskuddet hans skal inndras ved bankproblemer. Faktisk burde et slikt prinsipp til og med bli en av «pilarene» i den europeiske bankunionen.

Ser det ut til at det ikke er noen stor sak, at alle vet at bankinnskudd allerede er forsikret opp til 100 100 euro? Ikke gjør feil. Å si at "ved bankproblemer vil innskytere med innskudd over 100 XNUMX automatisk bære tap" er ikke engang feilaktig det samme som å si at "innskudd er forsikret opp til XNUMX XNUMX euro". Innskuddsforsikring gjelder for en situasjon der en bank eller til og med en bank går konkurs og folk vil miste innskuddene sine uten forsikring. Slik var og er det fortsatt. Men nå er logikken snudd: Folk må miste innskuddene sine for at banken ikke skal gå konkurs. Og det er akkurat den modellen som ble brukt på Kypros. Den som sies å være «ikke planlagt for andre land».

Og da gjentar ikke historien seg.

kilde: sichtarova.blog.idnes.cz

 

 

Lignende artikler